Digital oppsummering av et skoleår

Jeg startet høsten med Smartlæring og mange ideer.  Noe av den viktigste tanken som har fått feste seg, er sammenhengen mellom digitalitet og pedagogikk.  Skal man ta i bruk mulighetene må det gjøres bevisst, etter en plan, og pedagogikken må integreres i opplegget – eller omvendt.  Det finnes mange muligheter i Web 2.0 som vi ikke utnytter, og som egner seg godt for å endre arbeidsmåter og måten vi arbeider med læring.  For min egen del har jeg prøvd ut OneNote med litt varierende hell, men kommet fram til en god løsning til slutt.  Twitter hjalp meg med å finne fram til OneNoteClass, ved at jeg lenket et blogginnlegg til twitter og fikk tips om dette. Da har jeg to konkrete verktøy jeg har begynt å bruke.  I tillegg bruker jeg aktivt quizlet i kombinasjon med kahoot for ordinnlæring i fremmedspråk.  Vi kjører som regel 4-5 kahooter, så får den eleven med best gjennomsnitt en premie (belønningssystem – jada).  I spansk har vi også brukt Duolingo.  Jeg satte av tid i klassen til å få elevene i gang i begynnelsen av skoleåret, og for noen tok det helt av, mens andre ikke brukte det noe særlig i etterkant.  I engelsk har vi ikke hatt papirbok, men bare brukt NDLA og internett.  Det har fungert greit, men elevene synes det er slitsomt å lese på PC, og lydfilene på NDLA er ikke spesielt gode, da de også leser av koder, og sier tegnene i teksten – litt forvirrende.  Samskriving har jeg først og fremst brukt på min egen eksamen i Smartlæring, og litt ved hjelp av OneNote, men her tror jeg det kan være mye å hente.

Alt i alt kan jeg si at jeg har valgt meg ut noe som jeg har tenkt til å videreutvikle, og samtidig lagt noe på vent.  Skolehverdagen er travel og det tar tid å sette seg inn i nytt stoff.   Man kan finne ut mye på egenhånd, men det er ganske tidkrevende, så jeg tenker kanskje at mer bruk av twitter og å utvide mitt PLN må være neste område å satse på.  For øvrig begynner jeg på studiet Utdanningsledelse til høsten, og har da, siden jeg nå har kommet i gang med det, opprettet en ny blogg hvor jeg kan undre meg over Ledelse i skolen.  Det ligger i lærerjobben å videreutvikle seg, oppdatere seg på fag, forskning og utvikling, vurdere, velge og implementere.  Man må ha viljen til å gå videre, men også gode hjelpere som allerede har lært det du skal ut i for å lykkes.  Norsk skole har mye bra, og vi er i bevegelse, selv om ting tar tid.

Snart muntlig eksamen – og så slutten på et skoleår…

Digital kompetanse er målet

Vi ser gang på gang at elevene er «digitalt innfødte» på teknologien, men de vet ikke hvordan de skal søke smart, vurdere kilder, finne flere kilder og anvende det de finner i et faglig prosjekt. Hvor skal de lære dette, om ikke i skolen?

Magnushs's Blog

Dette innlegget sto på trykk i Dag og tid den 27. februar 2015. Det er en kommentar til to artikler i Dag og tid, hhv. 13. og 20. februar 2015.
 
De siste to ukene har Dag og tid satt et kritisk søkelys på den digitale satsingen i skolen. Jeg smilte da jeg leste overskriften i den første artikkelen: «Hjelpemidlet som vart målet» (Dag og tid, 13. februar) Hadde det bare vært så vel! Digital kompetanse blir nok fortsatt sett på som et hjelpemiddel for å oppnå noe annet. I det paradigmet har den økende tettheten av PCer, nettbrett og mobiler brakt kaos og distraksjon inn i norske klasserom de siste årene. Det har blitt stadig vanskeligere å undervise som om den digitale revolusjonen ikke hadde skjedd.
 
Men det har den altså. Den norske skolen ble formet i en tid da kunnskap var mangelvare. Skolebøkene og læreren fortalte elevene…

View original post 591 more words

OneNote – når alle har tilgang kan hvem som helst slette…

Liten oppfølging av vårt OneNote prosjekt.  Det ligger litt lavt om dagen.  Årsak: noen slettet alt innholdet.

Vi jobbet med multiculturalism and immigration.  Elevene ble delt inn i grupper og fant informasjon om hver sine temaer.  Oppgaven gikk greit, dette har de gjort før.  Denne gangen var oppgavene litt forskjellige, noen skulle bare finne info, noen skulle lage tidslinje og noen skulle lage tankekart.  Den siste gruppa valgte å lage tankekart på papir, illustrert med farger og greier, og så ta bilde av det og laste det opp på sin OneNote-side.  Etter endt arbeidsøkt presenterte hver gruppe kort hva de hadde funnet og skrevet inn.  Vellykket opplegg…

Så, etter timen, skjedde det.  Jeg skulle inn og sjekke notatblokka – og absolutt alt innhold var borte.  En av elevene hadde greid å slette hele vår felles notatblokk.  Grøss og gru.  Alt vi hadde gjort sammen hele skoleåret.  OneNote har en funksjon som lar deg gjenopprette tidligere versjoner av notatblokka.  Slik kunne jeg heldigvis redde alt vi hadde gjort før, men det vi hadde gjort i timen var ikke der.  Heldigvis hadde jeg hatt OneNote på mobilen oppe i timen, og den hadde vært vel treg, og var ikke oppdatert ennå.  Utfordringen her var at jeg ikke fant noen funksjon som gjorde at jeg bare kunne kopiere hele fanen, gi den nytt navn og lege den inn i en ny notatblokk. Så til å kopiere, klippe og lime. Greide heldigvis å redde nesten alt, bortsett fra tidslinja.  Bildet av tankekartet greide jeg heller ikke å kopiere, men det var min mobil som var brukt til å laste det opp, så det kunne jeg bare legge til på nytt.  Layouten ble litt annerledes, men jeg fikk reddet innholdet.

Hva skjedde etterpå?  Etterpå har vi vært litt forsiktige med notatblokka.  Jeg har endret innstillingene så gjenopprettingstidspunktene gjøres oftere.  Den opprinnelige notatblokka har jeg ikke gjort noe med, men laget en som heter KOPI.  Har lagt delingslenke på fronter, og tenker at jeg må lage en kopi av kopien i tilfelle noen skulle komme til å forveksle den felles notatblokka med sin egen igjen…

Fortsettelse følger forhåpentligvis.

Digital selvdisiplin

Hvilken kompetanse er viktigst for å fungere godt i et heldigitalt samfunn? Det er et spørsmål med mange mulige svar. En sterk kandidat er imidlertid digital selvdisiplin. Det er en kunst å kunne fokusere på det man må, når det er så mye spennende som frister. På skolen ser vi det hver dag. Elevene har pc og telefon. Facebook er alltid oppe, kanskje kick og lync, diverse nettsider, YouTube, fronter kanskje og OneNote eller Word. Ja, og så diverse spill selvsagt. Oppi alt dette skal en lærer navigere, motivere, ha et godt opplegg…

Hva er den beste løsningen i denne digitale jungelen. Mobilhotell og skrivebøker?  Superdigitale undervisningsopplegg som frister mer enn alt det andre? Multitasking – som jeg har lært i MOOC’en Smartlæring at egentlig er en illusjon og noe som tar mye lengre tid enn monotasking?

En stakkars lærer kan rive seg i håret, kjefte, sette anmerkninger, gå rundt og kontrollere, prøve med diverse oppmuntringer og motivering, kjøre kahoot hele tiden, be elevene klappe igjen pc’n når hun skal gi en viktig beskjed… Her kan vi fortsette med en lang liste av både positive og negative tiltak. Man kan godt forstå skepsisen til pc’er og telefoner. Opplevelsen kan fort bli at de tar for mye oppmerksomhet fra det som skal læres og at læringsutbyttet blir dårligere enn før. I tillegg er det jo sånn nå at elevene har «alle» hjelpemidler tilgjengelig på eksamen, så de trenger jo knapt å «kunne noe» lengre.

Så, kanskje noe av det viktigste innenfor den grunnleggende ferdigheten digital kompetanse er å lære digital selvdisiplin? Selvdisiplin kan være en vanskelig øvelse i utgangspunktet og det er vel ikke det mest populære temaet nå om dagen, men det er likefullt en verdifull ferdighet for å fungere godt i samfunnet. Så, hvordan kan vi lære opp elevene i det?

Med selvdisiplin går man imot noen strømninger i samfunnet som sier at viss man skal være lykkelig og realisere seg selv, så må man la lystene få utløp og for alle del ikke legge for mye bånd på seg selv. Samtidig har vi røster som legger vekt på grenser i oppdragelsen. Jeg er nok heller tilhenger av det siste. Både barn, ungdom og voksne trenger grenser og regler for oppførsel for at samfunnet skal fungere for alle. Hva så med det som tilsynelatende bare går utover deg selv? Og, den må jeg sjekke, kan høre på læreren etterpå. Supermål… det må jeg se. Petter logger seg på lync, hva driver han med i norsktimen a? Nå skal jeg slå rekorden til Mina på dette spillet… 

For noen er kanskje selvdisiplin enklere enn for en sangviniker som meg. Hvilke strategier har jeg selv? Har slettet spill jeg har blitt avhengig av for å vinne tilbake kontrollen over oppmerksomheten min. Har lagd klare planer og lister med hva som skal gjøres for å ikke miste fokus for mye. Noen ganger innvilger jeg meg 5-10 minutters pause i form av en gåtur uten noe digitale media for å la tankene fly fritt og la hodet få hvile. Gjøre det jeg må før jeg kan gjøre andre ting…

Mitt spørsmål er: hvordan lære elevene digital selvdisiplin? Har ikke svarene enda, men er på leit… Har du noen gode ideer kanskje?

Eksamen i Smartlæring – et skummelt eksperiment?

Ja, nå lurer du kanskje på hva som er så skummelt med eksamen?  Det er vel ikke selve eksamen som er så skummelt, men litt det jeg har begitt meg ut på i løpet av en høst med Smartlæring (og det jeg skal gjøre i dette innlegget).  Jeg har i grunnen alltid vært svært tilbakeholden på internett – det er fali’ det.  Nå har jeg fått et litt annet syn på saken.  Det er jo et poeng å være tilstede, å aktivt ta del, like, dele, ikke være anonym.  Viss man virkelig skal få noe ut av web 2,0, så må man jo dele.  Det kommer jeg til å fortsette med, blant annet gjennom denne bloggen.  Når jeg leser andre blogger slår det meg jo at jeg får mye ut av andres refleksjoner og erfaringer i klasserommet, både det som funka, og det som gikk skeis.  Nå skal jeg altså prøve meg på noe skummelt:  jeg har tenkt å legge ut del 1 av eksamensoppgaven her – og stille meg åpen for kommentarer.  Blogginnlegget jeg har skrevet oppsummerer litt av det jeg sitter igjen med etter Smartlæring.  Jeg lurer i grunnen litt på om referansene bør komme i løpende tekst, eller til slutt?  Hva synes du?

Eksamen – del 1: Digital demens og digitale læreprosesser

Populært om dagen er debatten satt i gang av boka «Digital demens» av den tyske psykiateren Manfred Spitzer. (http://www.dagbladet.no/2014/10/28/kultur/medier/tv_og_medier/media/psykologi/35942229/) Han henviser blant annet til en Pisa studie som kartlegger en halv million europeiske 15-åringer. Den viser at de som har PC på rommet gjør det svakere på skolen og mener at barn ikke burde få tilgang til digitale medier før de er 15 år. Den norske hjerneforskeren og ferske nobelprisvinneren Edvard Moser avviser dette. Han sier at hjernen bare navigerer på andre måter (http://www.universitetsavisa.no/forskning/article43009.ece).

Så var det det med de europeiske 15-åringene da. Jeg ønsker å stille følgende spørsmål: hvordan er skolen organisert for disse elevene? Man kan finne studier som viser at det ikke er noe utbytte av å bruke digitale hjelpemidler i skolen, og man kan finne studier som viser det motsatte. Debatten er i gang, og hvor fører den oss hen? Et av de store spørsmålene i denne sammenhengen er hvordan de digitale hjelpemidlene brukes. Jesus nevnte en gang at ny vin måtte fylles i nye vinsekker, og her tror jeg vi har et poeng. Har lærere tatt nye digitale virkemidler og puttet det inn i de samme rammene, tenkemåtene og didaktikken som var i bruk før disse var tilgjengelige? Blir da resultatet at «vinsekkene» sprekker og vinen lekker ut?

Arne Krokan tar opp dette i sin bok «Smartlæring». Viss man gir elevene «gamle» oppgaver med nye hjelpemidler, kan det faktisk føre til dårligere læring. De nye hjelpemidlene og web 2.0 bør derimot lede oss til å tenke nytt også om læreprosesser og arbeidsmåter. Hvorfor skal elevene sitte og jobbe individuelt når det i arbeidslivet blir forventet samarbeid?. Hvorfor skal elevene hver for seg sitte med samme bit kunnskap, når de i fellesskap kunne utvide alles horisont fordi de deler på den? Hvorfor skal samfunnet fortsette å fungere som før, når den teknologiske utviklingen kan kalles en revolusjon?

Gutenberg oppfant trykkekunsten, som etter hvert førte til en revolusjon og et endret samfunn. Fra å være et privilegium for de få, ble lese- og skrivekunsten allmenn. Likeledes gikk det med kunnskapen. Etter hvert som det trykte ordet ble billigere og mer utbredt, førte det til en demokratisk utvikling i muligheten til å tilegne seg kunnskap. Bibliotekene var også en viktig brikke i denne folkeopplysningen.

Hva så når alle elever på videregående har tilgang på hver sin pc. Skal vi fremdeles holde forelesning og få elevene til å gjøre individuelle oppgaver – eller skal vi virkelig utnytte mulighetene? Elevene kan spille et spill og lære historie – og samtidig få kontakt med historikeren som var med som konsulent i å lage spillet (https://www.youtube.com/watch?v=yrkK_KQVKeA&list=UU7GCprPsMrUDutjWFuEjJXQ) . Elevene kan skrive lærebok sammen (http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Jeg-hadde-aldri-forventet-at-Norge-var-sa-avansert-7503615.html) Elevene kan skrive sammen i samme dokument, og slik hjelpe hverandre til å bli bedre skrivere.

Denne høsten har jeg deltatt i mooc’en Smartlæring og har gjort meg opp noen tanker om teknologien og utviklingen av samfunnet og hva dette har å bety for skolen. Jeg har selv barn som tilegner seg kunnskap og ferdigheter gjennom spill og youtube. Er det ikke en idé å starte i det samfunnet som faktisk er – utnytte dette til å utvikle en didaktikk som tar nye læreprosesser på alvor – og lære opp barn og unge til digital intelligens og digital selvdisiplin? (les boka NetSmart av Howard Reinghold for mer om dette) Viss man lærer å kontrollere de digitale mediene og styre bruken av dem, styre hvordan man framstår i den digitale verden og bygge opp og utnytte nettverk, ja da tror jeg ungdommene våre ikke havner i digital demens, men er digitalt kompetente til å tre inn i sine oppgaver i et moderne samfunn.

Smartlæring, eksamen og mot en ny praksisteori…

Har i dag fått rablet ned de 3 første sidene i et foreløpig utkast til en slags eksamensoppgave i Smartlæring.  Det jeg oppdager mens jeg skriver, er at jeg har fått en helt konkret ide om noe jeg skal videreutvikle og prøve ut i praksis.  Da kom inspirasjonen over meg, og jeg fant ut at både for å bearbeide ideen for meg selv – og dele den og kanskje få noen innspill fra andre kloke hoder, så må jeg skrive blogg igjen.  Er du nysgjerrig på ideen – ja, jeg røper den ikke helt med en gang 🙂

Bakgrunnen for denne ideen kommer fra noe jeg startet med i fjor, og det igjen bunner i en oppfordring vi fikk for en god stund siden da vi skulle vurdere læreverk.  Jeg er fagleder i språkfag og dermed også et innblikk i det snaue bokbudsjettet vårt.  Hverdagen ble ganske annerledes da det ble innført gratis lærebøker i videregående.  Nå må vi vurdere lærebøkene nøye, og regne med at vi må slite med dem i mange år.  Vi kan ikke bare bytte dem ut viss de fungerer dårlig.  Når det gjelder utviklingen av læreverk, f.eks i spansk som jeg underviser i, er at forlagene går fra todelte bøker (en arbeidsbok, for det blir for dyrt for skolene) og legger ressurser i gode nettsteder.  Når vi skal vurdere læreverk må vi også tenke på nettsidene; er de gode, hensiktsmessige, tilbyr de noe mer enn selve bøkene, er de GRATIS…  Vi må ikke velge læreverk med egen arbeidsbok, for da må elevene kjøpe den selv – og det er det ikke sikkert de gjør, faktisk.

Vel, noen har prøvd å skape et alternativ til trykte lærebøker og det har resultert i NDLA.  Ikke alle fag ligger her inne, men det blir stadig flere.  Jeg har vært inne der opp gjennom de siste åra, og før forrige skoleår bestemte jeg meg før å prøve å kaste bort læreboka og bare kjøre NDLA.  Dristig?  Tja.  Når det gjelder engelsk har NDLA blitt ganske komplett slik jeg ser det.  Selvfølgelig er det en del utfordringer knyttet opp mot å droppe papirboka.  NDLA er nettbasert.  Da er vi avhengige at alle elevene har pc som er oppe og går, at nettet er oppe og går – og det fungerer stort sett greit.  I tillegg er vi avhengig av et slags system så elevene lett kan finne tilbake til de sidene og temaene vi har brukt.  Dette er overkommelig.  Den største utfordringen er noe man støter på i alle avgangsfag: EKSAMEN.  Viss elevene blir trukket ut til eksamen, så blir jo nettet stengt – og da har plutselig ikke mine elever noen lærebok slik alle de andre har.

Tilbake til forrige skoleår.  Da hadde jeg en yrkesfagsklasse på vg1.  De har ikke eksamen før på vg2, så dermed hadde jeg omgått eksamensproblematikken i første omgang.  Det andre var at jeg ble god i å lage førstesider i fronter, slik at elevene hadde en klikkbar nettside å forholde seg til iforhold til temaene.  Det fungerte greit.  Førstesiden i fronter ble seende slik ut:

Skjermbilde (15)

Her kunne elevene gå tilbake til hver uke, se hva vi hadde jobbet med og klikke på både eksterne og interne lenker til NDLA, andre sider, opplastede tekster og liknende.

Dette skoleåret har jeg en idrettsklasse på vg1.  De kan bli trukket ut til eksamen.  Allikevel valgte jeg å prøve et år til uten trykte læremidler.  Og så begynte jeg på Smartlæring…

Modul 1: digitale notater.  Jeg har brukt OneNote en stund og har alt mitt profesjonelle liv i notatblokker.  I år har også mulighetene til bruk blitt utvidet i og med at fylkeskommunen har funnet ut at det er lurt at vi kan ha tilgang på OneDrive.  Slik som jeg er skrudd sammen var det bare å kaste seg ut og prøve samskriving med OneNote med en gang.  Hvordan det gikk kan du lese om

Den tredje gangen vi prøvde var i forbindelse med folkeavstemningen i Skottland. Da delte klassen seg i 7 og fikk utdelt følgende temaer: : Scottish people and culture, History, Business and economy, Sports, Geography, Politics, The Referendum.  Jeg lagde en ny fane med 7 sider og skrev inn overskriftene.  Elevene fant informasjon, med utgangspunkt i noen lenker jeg hadde funnet fram og resultatet ble ganske bra.  Elevene presenterte også kort det de hadde funnet fram til.

Og her kommer ideen (og løsningen på eksamen uten internett):  Vi bruker fronter som logg og planlegging, med lenker og sånt, og så lager vi vår egen lærebok i en felles OneNote-notatblokk som kan lastes ned lokalt når elevene logger seg på med en Microsoft-konto.  Starter med utprøving NÅ. Har vel strengt tatt vært på den veien litt…  Oppdatering på hvordan dette skal gå følger…

Meg og dataspill – en bekjennelse

For tiden følger jeg MOOCen Smartlæring, og nå har vi fått i oppdrag å reflektere rund oss selv og dataspill.  Her er det mye å skrive om for min del…

Jeg har jo spilt en del, og liker spilling.  Ikke fordi det er nyttig, men fordi det er gøy!  Hadde Donkey Kong jr en gang for maange år siden, da grafikken var permanent på skjermen, og krokodillene, fuglene og apen beveget seg i svart.  Da spilte vi flere type Gameboy spill, husker jeg; Oil Panick for eksempel.  Jeg var ganske god i spill, når jeg tenker etter.  Da jeg gikk på vgs, tidlig på 90-tallet, fikk faren min bærbar pc (var veldig tidlig ute).  Der var det et spill som het Chip’s Challenge.  Veldig gøy, veldig vanedannende.  Her måtte man tenke logisk, være rask og løsningsorientert for å løse nivåene.  Jeg kom veldig langt.  Etter at jeg har fått barn, har jeg også spilt en del. Wii var gøy, spesielt likte jeg Super Mario Galaxy 1 og 2.  Der var jeg bedre enn gutta mine, så jeg spilte vel en del…

Så er det det med å bli hekta, da.  Jeg blir fort hekta, kommer i flyt, og det er ikke forenelig med jobb og familie.  Det går bort mye tid, faktisk.  Jeg spilte Ice Age Village på ipaden en stund, og det tok mye tid.  Der kunne man komme videre/få hjelp via internett, noe jeg gjorde, men av prinsipp brukte jeg aldri en krone på dette spillet og da tok det lang tid.  Her skal man bygge opp familier fra istid-filmene.  Man må gi dem mat, og så får man penger, og når man har samlet penger kan man kjøpe baby.  Når familien består av 4, er den komplett.  Her er det mange logiske ting å legge til også.  Jo finere dekorasjon rundt familien, jo mer penger.  Fant fort ut at man burde fylle tre rader rundt hver familie for å få maks ut av det…

Nå da?  Jo, har et par spill på mobilen. Det jeg vel bruker, Candy Blast Mania.  Fin avveksling når man er sliten i hodet, eller kjeder seg.  Man trenger ikke mer en et par minutter på en runde (men så er det jo alltid fristende å spille flere runder :-))

Har også vært gjennom noen runder med Sim City.  Veldig gøy å bygge, koble seg på andre byer, lage systemer, få budsjettet i balanse.  Lage skitne avtaler med nabobyer – og så kan man jo utløse katastrofer, men det var ikke så interessant igjen.  Veldig tidkrevende.

Så konklusjonen er vel at jeg har spilt litt av hvert, at jeg lærer relativt fort og blir god.  Viss jeg starter med et spill samtidig som gutta mine, og bruker like mye tid, ja da tror jeg faktisk jeg kommer lenger.  Kanskje jeg er en skap-nerd.  Men det er tida som gjør at det blir heller lite av det nå om dagen. Og jeg vet at viss jeg først blir hekta på noe, ja da blir jeg vel mye hekta, så da er det bedre å ikke starte.